publicerad: 2015
begjutning
be·gjut·ning
substantiv
~en ~ar begjuta
| Singular | |
|---|---|
| en begjutning | obestämd form |
| en begjutnings | obestämd form genitiv |
| begjutningen | bestämd form |
| begjutningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| begjutningar | obestämd form |
| begjutningars | obestämd form genitiv |
| begjutningarna | bestämd form |
| begjutningarnas | bestämd form genitiv |


