publicerad: 2015
beläte
be|läte
[be`‑]
substantiv
~t ~n • avgudabild
| Singular | |
|---|---|
| ett beläte | obestämd form |
| ett belätes | obestämd form genitiv |
| belätet | bestämd form |
| belätets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beläten | obestämd form |
| belätens | obestämd form genitiv |
| belätena | bestämd form |
| belätenas | bestämd form genitiv |


