publicerad: 2015
benkoll
ben|koll
substantiv
~en • ⟨vard.⟩ järnkoll
| Singular | |
|---|---|
| en benkoll | obestämd form |
| en benkolls | obestämd form genitiv |
| benkollen | bestämd form |
| benkollens | bestämd form genitiv |


