publicerad: 2015
benläder
ben|läder
substantiv
‑lädret; pl. ~, best. pl. ‑lädren • i ridutrustning
| Singular | |
|---|---|
| ett benläder | obestämd form |
| ett benläders | obestämd form genitiv |
| benlädret | bestämd form |
| benlädrets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benläder | obestämd form |
| benläders | obestämd form genitiv |
| benlädren | bestämd form |
| benlädrens | bestämd form genitiv |


