publicerad: 2015
benmuskel
ben|muskel
substantiv
~n ‑muskler • till ben 2 muskel
| Singular | |
|---|---|
| en benmuskel | obestämd form |
| en benmuskels | obestämd form genitiv |
| benmuskeln | bestämd form |
| benmuskelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benmuskler | obestämd form |
| benmusklers | obestämd form genitiv |
| benmusklerna | bestämd form |
| benmusklernas | bestämd form genitiv |


