publicerad: 2015
benutrymme
ben|ut·rymme
substantiv
~t ~n • t.ex. i bil; till ben 2
| Singular | |
|---|---|
| ett benutrymme | obestämd form |
| ett benutrymmes | obestämd form genitiv |
| benutrymmet | bestämd form |
| benutrymmets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| benutrymmen | obestämd form |
| benutrymmens | obestämd form genitiv |
| benutrymmena | bestämd form |
| benutrymmenas | bestämd form genitiv |


