publicerad: 2015
berättare
be·rätt·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. berättarna berätta
| Singular | |
|---|---|
| en berättare | obestämd form |
| en berättares | obestämd form genitiv |
| berättaren | bestämd form |
| berättarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| berättare | obestämd form |
| berättares | obestämd form genitiv |
| berättarna | bestämd form |
| berättarnas | bestämd form genitiv |


