publicerad: 2015
berättarjag
be·rätt·ar|jag
substantiv
~et; pl. ~ berättare 2jag
| Singular | |
|---|---|
| ett berättarjag | obestämd form |
| ett berättarjags | obestämd form genitiv |
| berättarjaget | bestämd form |
| berättarjagets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| berättarjag | obestämd form |
| berättarjags | obestämd form genitiv |
| berättarjagen | bestämd form |
| berättarjagens | bestämd form genitiv |


