publicerad: 2015
beskäftighet
be·skäft·ig·het
substantiv
~en ~er beskäftig
| Singular | |
|---|---|
| en beskäftighet | obestämd form |
| en beskäftighets | obestämd form genitiv |
| beskäftigheten | bestämd form |
| beskäftighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beskäftigheter | obestämd form |
| beskäftigheters | obestämd form genitiv |
| beskäftigheterna | bestämd form |
| beskäftigheternas | bestämd form genitiv |


