publicerad: 2015
beskällare
be·skäll·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. beskällarna • avelshingst
| Singular | |
|---|---|
| en beskällare | obestämd form |
| en beskällares | obestämd form genitiv |
| beskällaren | bestämd form |
| beskällarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beskällare | obestämd form |
| beskällares | obestämd form genitiv |
| beskällarna | bestämd form |
| beskällarnas | bestämd form genitiv |


