publicerad: 2015
bespisning
be·spis·ning
substantiv
~en ~ar • äv. matställe
| Singular | |
|---|---|
| en bespisning | obestämd form |
| en bespisnings | obestämd form genitiv |
| bespisningen | bestämd form |
| bespisningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bespisningar | obestämd form |
| bespisningars | obestämd form genitiv |
| bespisningarna | bestämd form |
| bespisningarnas | bestämd form genitiv |


