publicerad: 2015
bespottare
be·spott·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bespottarna • ⟨åld.⟩ bespotta
| Singular | |
|---|---|
| en bespottare | obestämd form |
| en bespottares | obestämd form genitiv |
| bespottaren | bestämd form |
| bespottarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bespottare | obestämd form |
| bespottares | obestämd form genitiv |
| bespottarna | bestämd form |
| bespottarnas | bestämd form genitiv |


