publicerad: 2015
bestridande
be·strid·ande
substantiv
~t ~n • till bestrida 1,2
| Singular | |
|---|---|
| ett bestridande | obestämd form |
| ett bestridandes | obestämd form genitiv |
| bestridandet | bestämd form |
| bestridandets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bestridanden | obestämd form |
| bestridandens | obestämd form genitiv |
| bestridandena | bestämd form |
| bestridandenas | bestämd form genitiv |


