publicerad: 2015
beteendevetare
be·te·ende|vet·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. ‑vetarna beteende veta
| Singular | |
|---|---|
| en beteendevetare | obestämd form |
| en beteendevetares | obestämd form genitiv |
| beteendevetaren | bestämd form |
| beteendevetarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| beteendevetare | obestämd form |
| beteendevetares | obestämd form genitiv |
| beteendevetarna | bestämd form |
| beteendevetarnas | bestämd form genitiv |


