publicerad: 2015
betel
betel
[be´tel]
substantiv
~n • ett njutningsmedel av nötter av en palm och vissa kryddor
| Singular | |
|---|---|
| en betel | obestämd form |
| en betels | obestämd form genitiv |
| beteln | bestämd form |
| betelns | bestämd form genitiv |


