publicerad: 2015
betfält
bet|fält
substantiv
~et; pl. ~ • till 4beta 1 fält 1
| Singular | |
|---|---|
| ett betfält | obestämd form |
| ett betfälts | obestämd form genitiv |
| betfältet | bestämd form |
| betfältets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betfält | obestämd form |
| betfälts | obestämd form genitiv |
| betfälten | bestämd form |
| betfältens | bestämd form genitiv |


