publicerad: 2015
betingelse
be·ting·else
substantiv
~n ~r • mest i pl.; villkor
| Singular | |
|---|---|
| en betingelse | obestämd form |
| en betingelses | obestämd form genitiv |
| betingelsen | bestämd form |
| betingelsens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betingelser | obestämd form |
| betingelsers | obestämd form genitiv |
| betingelserna | bestämd form |
| betingelsernas | bestämd form genitiv |


