publicerad: 2015
betingning
be·ting·ning
substantiv
~en ~ar • till betinga 2
| Singular | |
|---|---|
| en betingning | obestämd form |
| en betingnings | obestämd form genitiv |
| betingningen | bestämd form |
| betingningens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betingningar | obestämd form |
| betingningars | obestämd form genitiv |
| betingningarna | bestämd form |
| betingningarnas | bestämd form genitiv |


