publicerad: 2015
betvingare
be·tving·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. betvingarna betvinga
| Singular | |
|---|---|
| en betvingare | obestämd form |
| en betvingares | obestämd form genitiv |
| betvingaren | bestämd form |
| betvingarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| betvingare | obestämd form |
| betvingares | obestämd form genitiv |
| betvingarna | bestämd form |
| betvingarnas | bestämd form genitiv |


