publicerad: 2015
bevakare
be·vak·are
substantiv
~n; pl. ~, best. pl. bevakarna • till bevaka 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en bevakare | obestämd form |
| en bevakares | obestämd form genitiv |
| bevakaren | bestämd form |
| bevakarens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bevakare | obestämd form |
| bevakares | obestämd form genitiv |
| bevakarna | bestämd form |
| bevakarnas | bestämd form genitiv |


