publicerad: 2015
bingel
bingel
substantiv
~n binglar • en växt
| Singular | |
|---|---|
| en bingel | obestämd form |
| en bingels | obestämd form genitiv |
| bingeln | bestämd form |
| bingelns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| binglar | obestämd form |
| binglars | obestämd form genitiv |
| binglarna | bestämd form |
| binglarnas | bestämd form genitiv |


