publicerad: 2015
bingo
bingo
[biŋ´go]
substantiv
~n • ett spel med numrerade brickor; fullträff, succé
| Singular | |
|---|---|
| en bingo | obestämd form |
| en bingos | obestämd form genitiv |
| bingon | bestämd form |
| bingons | bestämd form genitiv |


