publicerad: 2015
blemma
blemma
substantiv
~n blemmor • liten blåsa på huden, kvissla
| Singular | |
|---|---|
| en blemma | obestämd form |
| en blemmas | obestämd form genitiv |
| blemman | bestämd form |
| blemmans | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| blemmor | obestämd form |
| blemmors | obestämd form genitiv |
| blemmorna | bestämd form |
| blemmornas | bestämd form genitiv |


