publicerad: 2015
borgensman
borg·ens|man
substantiv
~nen; pl. ‑män, best. pl. ‑männen • person som går i borgen för ett lån; garant
| Singular | |
|---|---|
| en borgensman | obestämd form |
| en borgensmans | obestämd form genitiv |
| borgensmannen | bestämd form |
| borgensmannens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borgensmän | obestämd form |
| borgensmäns | obestämd form genitiv |
| borgensmännen | bestämd form |
| borgensmännens | bestämd form genitiv |


