publicerad: 2015
borgerlighet
borg·er·lig·het
substantiv
~en ~er • till borgerlig 1,2
| Singular | |
|---|---|
| en borgerlighet | obestämd form |
| en borgerlighets | obestämd form genitiv |
| borgerligheten | bestämd form |
| borgerlighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borgerligheter | obestämd form |
| borgerligheters | obestämd form genitiv |
| borgerligheterna | bestämd form |
| borgerligheternas | bestämd form genitiv |


