publicerad: 2015
borgenär
borg·en·är
[‑ä´r]
substantiv
~en ~er • fordringsägare
| Singular | |
|---|---|
| en borgenär | obestämd form |
| en borgenärs | obestämd form genitiv |
| borgenären | bestämd form |
| borgenärens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| borgenärer | obestämd form |
| borgenärers | obestämd form genitiv |
| borgenärerna | bestämd form |
| borgenärernas | bestämd form genitiv |


