publicerad: 2015
brakförlust
brak|för·lust
substantiv
~en ~er • ⟨vard.⟩ stor förlust; till förlust 2
| Singular | |
|---|---|
| en brakförlust | obestämd form |
| en brakförlusts | obestämd form genitiv |
| brakförlusten | bestämd form |
| brakförlustens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brakförluster | obestämd form |
| brakförlusters | obestämd form genitiv |
| brakförlusterna | bestämd form |
| brakförlusternas | bestämd form genitiv |


