publicerad: 2015
braksuccé
brak|succé
substantiv
~n ~er • ⟨vard.⟩ stor succé
| Singular | |
|---|---|
| en braksuccé | obestämd form |
| en braksuccés | obestämd form genitiv |
| braksuccén | bestämd form |
| braksuccéns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| braksuccéer | obestämd form |
| braksuccéers | obestämd form genitiv |
| braksuccéerna | bestämd form |
| braksuccéernas | bestämd form genitiv |


