publicerad: 2015
brakseger
brak|seger
substantiv
~n ‑segrar • ⟨vard.⟩ stor seger
| Singular | |
|---|---|
| en brakseger | obestämd form |
| en braksegers | obestämd form genitiv |
| braksegern | bestämd form |
| braksegerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| braksegrar | obestämd form |
| braksegrars | obestämd form genitiv |
| braksegrarna | bestämd form |
| braksegrarnas | bestämd form genitiv |


