publicerad: 2015
brakseger
brak|seger
substantiv
~n ‑segrar • ⟨vard.⟩ stor seger
Singular | |
---|---|
en brakseger | obestämd form |
en braksegers | obestämd form genitiv |
braksegern | bestämd form |
braksegerns | bestämd form genitiv |
Plural | |
braksegrar | obestämd form |
braksegrars | obestämd form genitiv |
braksegrarna | bestämd form |
braksegrarnas | bestämd form genitiv |