publicerad: 2015
brigadgeneral
brig·ad|gen·er·al
substantiv
~en ~er • generalsperson med den lägsta graden
| Singular | |
|---|---|
| en brigadgeneral | obestämd form |
| en brigadgenerals | obestämd form genitiv |
| brigadgeneralen | bestämd form |
| brigadgeneralens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brigadgeneraler | obestämd form |
| brigadgeneralers | obestämd form genitiv |
| brigadgeneralerna | bestämd form |
| brigadgeneralernas | bestämd form genitiv |


