publicerad: 2015
brigadör
brig·ad·ör
[‑ö´r]
substantiv
~en ~er • en officersgrad i Frälsningsarmén
| Singular | |
|---|---|
| en brigadör | obestämd form |
| en brigadörs | obestämd form genitiv |
| brigadören | bestämd form |
| brigadörens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brigadörer | obestämd form |
| brigadörers | obestämd form genitiv |
| brigadörerna | bestämd form |
| brigadörernas | bestämd form genitiv |


