publicerad: 2015
brikett
brik·ett
[briket´]
substantiv
~en ~er • stycke av sammanpressat pulver- el. fibermaterial
| Singular | |
|---|---|
| en brikett | obestämd form |
| en briketts | obestämd form genitiv |
| briketten | bestämd form |
| brikettens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| briketter | obestämd form |
| briketters | obestämd form genitiv |
| briketterna | bestämd form |
| briketternas | bestämd form genitiv |


