publicerad: 2015
brottsbenägenhet
brotts|be·nägen·het
substantiv
~en brottsbenägen
| Singular | |
|---|---|
| en brottsbenägenhet | obestämd form |
| en brottsbenägenhets | obestämd form genitiv |
| brottsbenägenheten | bestämd form |
| brottsbenägenhetens | bestämd form genitiv |


