publicerad: 2015
brottsfall
brotts|fall
substantiv
~et; pl. ~ • till fall 2 brott 1
| Singular | |
|---|---|
| ett brottsfall | obestämd form |
| ett brottsfalls | obestämd form genitiv |
| brottsfallet | bestämd form |
| brottsfallets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| brottsfall | obestämd form |
| brottsfalls | obestämd form genitiv |
| brottsfallen | bestämd form |
| brottsfallens | bestämd form genitiv |


