publicerad: 2015
bråkstake
bråk|stake
substantiv
~n ‑stakar • bråkmakare
| Singular | |
|---|---|
| en bråkstake | obestämd form |
| en bråkstakes | obestämd form genitiv |
| bråkstaken | bestämd form |
| bråkstakens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bråkstakar | obestämd form |
| bråkstakars | obestämd form genitiv |
| bråkstakarna | bestämd form |
| bråkstakarnas | bestämd form genitiv |


