publicerad: 2015
bråktal
bråk|tal
substantiv
~et; pl. ~ • till bråk 2 tal 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bråktal | obestämd form |
| ett bråktals | obestämd form genitiv |
| bråktalet | bestämd form |
| bråktalets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bråktal | obestämd form |
| bråktals | obestämd form genitiv |
| bråktalen | bestämd form |
| bråktalens | bestämd form genitiv |


