publicerad: 2015
bäckenben
bäck·en|ben
substantiv
~et; pl. ~ bäcken 2 ben 1
| Singular | |
|---|---|
| ett bäckenben | obestämd form |
| ett bäckenbens | obestämd form genitiv |
| bäckenbenet | bestämd form |
| bäckenbenets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bäckenben | obestämd form |
| bäckenbens | obestämd form genitiv |
| bäckenbenen | bestämd form |
| bäckenbenens | bestämd form genitiv |


