publicerad: 2015
bär
bär
substantiv
~et; pl. ~ • liten frukt med vanl. saftigt kött – De flesta sammansättn. med bär- hör till bär.
| Singular | |
|---|---|
| ett bär | obestämd form |
| ett bärs | obestämd form genitiv |
| bäret | bestämd form |
| bärets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| bär | obestämd form |
| bärs | obestämd form genitiv |
| bären | bestämd form |
| bärens | bestämd form genitiv |


