publicerad: 2015
centrallyriker
centr·al|lyr·ik·er
substantiv
~n; pl. ~ centrallyrik
| Singular | |
|---|---|
| en centrallyriker | obestämd form |
| en centrallyrikers | obestämd form genitiv |
| centrallyrikern | bestämd form |
| centrallyrikerns | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| centrallyriker | obestämd form |
| centrallyrikers | obestämd form genitiv |
| centrallyrikerna | bestämd form |
| centrallyrikernas | bestämd form genitiv |


