publicerad: 2015
centralmyndighet
centr·al|mynd·ig·het
substantiv
~en ~er 2central myndighet 1
| Singular | |
|---|---|
| en centralmyndighet | obestämd form |
| en centralmyndighets | obestämd form genitiv |
| centralmyndigheten | bestämd form |
| centralmyndighetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| centralmyndigheter | obestämd form |
| centralmyndigheters | obestämd form genitiv |
| centralmyndigheterna | bestämd form |
| centralmyndigheternas | bestämd form genitiv |


