publicerad: 2015
certifikat
certi·fik·at
[‑a´t]
substantiv
~et; pl. ~ • intyg; tillståndsbevis; värdepapper
| Singular | |
|---|---|
| ett certifikat | obestämd form |
| ett certifikats | obestämd form genitiv |
| certifikatet | bestämd form |
| certifikatets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| certifikat | obestämd form |
| certifikats | obestämd form genitiv |
| certifikaten | bestämd form |
| certifikatens | bestämd form genitiv |


