publicerad: 2015
deformitet
de·form·itet
[‑ite´t]
substantiv
~en ~er • missbildning
| Singular | |
|---|---|
| en deformitet | obestämd form |
| en deformitets | obestämd form genitiv |
| deformiteten | bestämd form |
| deformitetens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| deformiteter | obestämd form |
| deformiteters | obestämd form genitiv |
| deformiteterna | bestämd form |
| deformiteternas | bestämd form genitiv |


