publicerad: 2015
dekokt
de·kokt
[‑kåk´t]
substantiv
~en ~er • avkok på växter
| Singular | |
|---|---|
| en dekokt | obestämd form |
| en dekokts | obestämd form genitiv |
| dekokten | bestämd form |
| dekoktens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dekokter | obestämd form |
| dekokters | obestämd form genitiv |
| dekokterna | bestämd form |
| dekokternas | bestämd form genitiv |


