publicerad: 2015
dekonstruera
de·kon·stru·era
verb
~de ~t • jfr dekonstruktion
| Finita former | |
|---|---|
| dekonstruerar | presens aktiv |
| dekonstrueras | presens passiv |
| dekonstruerade | preteritum aktiv |
| dekonstruerades | preteritum passiv |
| dekonstruera | imperativ aktiv |
| Infinita former | |
| att dekonstruera | infinitiv aktiv |
| att dekonstrueras | infinitiv passiv |
| har/hade dekonstruerat | supinum aktiv |
| har/hade dekonstruerats | supinum passiv |
| Presens particip | |
| dekonstruerande | |
| Perfekt particip | |
| en dekonstruerad + substantiv | |
| ett dekonstruerat + substantiv | |
| den/det/de dekonstruerade + substantiv | |


