publicerad: 2015
dekor
dek·or
[‑å´r]
substantiv
~en ~er • utsmyckning; scenbild
| Singular | |
|---|---|
| en dekor | obestämd form |
| en dekors | obestämd form genitiv |
| dekoren | bestämd form |
| dekorens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dekorer | obestämd form |
| dekorers | obestämd form genitiv |
| dekorerna | bestämd form |
| dekorernas | bestämd form genitiv |


