publicerad: 2015
dendrit
dendr·it
[‑i´t]
substantiv
~en ~er • del av nervcell
| Singular | |
|---|---|
| en dendrit | obestämd form |
| en dendrits | obestämd form genitiv |
| dendriten | bestämd form |
| dendritens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dendriter | obestämd form |
| dendriters | obestämd form genitiv |
| dendriterna | bestämd form |
| dendriternas | bestämd form genitiv |


