publicerad: 2015
destruktion
de·strukt·ion
substantiv
~en ~er • till destruera
| Singular | |
|---|---|
| en destruktion | obestämd form |
| en destruktions | obestämd form genitiv |
| destruktionen | bestämd form |
| destruktionens | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| destruktioner | obestämd form |
| destruktioners | obestämd form genitiv |
| destruktionerna | bestämd form |
| destruktionernas | bestämd form genitiv |


