publicerad: 2015
diko
di|ko
substantiv
~n ~r • ko som ger di åt sin egen kalv
| Singular | |
|---|---|
| en diko | obestämd form |
| en dikos | obestämd form genitiv |
| dikon | bestämd form |
| dikons | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dikor | obestämd form |
| dikors | obestämd form genitiv |
| dikorna | bestämd form |
| dikornas | bestämd form genitiv |


