publicerad: 2015
dikotomi
diko·tomi
[‑tomi´]
substantiv
~n ~er • motsatspar
| Singular | |
|---|---|
| en dikotomi | obestämd form |
| en dikotomis | obestämd form genitiv |
| dikotomin | bestämd form |
| dikotomins | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| dikotomier | obestämd form |
| dikotomiers | obestämd form genitiv |
| dikotomierna | bestämd form |
| dikotomiernas | bestämd form genitiv |


