publicerad: 2015
direktiv
di·rekt·iv
[‑i´v]
substantiv
~et; pl. ~ • mest i pl.; riktlinje, anvisning, föreskrift
| Singular | |
|---|---|
| ett direktiv | obestämd form |
| ett direktivs | obestämd form genitiv |
| direktivet | bestämd form |
| direktivets | bestämd form genitiv |
| Plural | |
| direktiv | obestämd form |
| direktivs | obestämd form genitiv |
| direktiven | bestämd form |
| direktivens | bestämd form genitiv |


